Kaja Emilie

Livet er urettferdig..

  • Publisert: 03.04.2009, 01:42
  • Kategori: My life
  • Jeg tok meg selv i å tenke at jeg hadde det helt forferdelig i stad, for stakkars meg jeg må gjøre lekser og prosjektet for å lære noe, sånn at jeg kan gå på bedre og bedre skoler få litt samfunnsfølelse og kunnskap inn i den passe store hjernen min. Som heldigvis skal bli brukt på mye  forskjellig i mine antageligvis 80-90 år her på jorda. Ja meg er det virkelig synd på som har 2 pc?r på rommet og klager på at den ene er treig, som har mat på bordet i overkant mange ganger om dagen, som snasker godis og brus så ofte jeg vill, bruker penger på unødige dyre klær, enda et par til sobrillesamlingen som begynner å nærme seg 10 omtrent like solbriller som jeg bruker en gang så er de ?ut?. Ja fyfaen jeg lider virkelig! Jeg blir skuffa over meg selv når jeg i det hele tatt kan tenke noe sånt, de stakkars menneskene på min alder i Afrika kan jo glede seg til et 30års langt liv med en eneste tanke i hode ?kanskje våkner jeg i morgen også? ikke får de gått på skole, jobb, kino, kose seg hjemme i soffan med en god film og pizza. Nei for de har ikke råd til mat på bordet engang. De har jo forsåvidt ikke bord heller så det blir jo mat på gulvet. Det er så forferdelig hvordan vi kan være så grådige! Hadde jeg vært født i et slikt land hadde jeg vært utrolig skuffet over de som  var så heldige å bli født i Norge ikke gladelig ofret noen kroner til de som sitter og lurer på om det kommer en dag i morgen også! De 5 år gamle barna som blir forsørget av sine ?større? søsken på 7 år. Jeg tror alle burde innvestert i en ?ferie? til et ekstremt u-land for å se en annen side av denne verden enn bare de fancy butikkene i byen og hvor ?lite? klær man har når skapet flyter over av klær. Så send i hvertfall de klærne ned til de som bruker et blad som bukse!  Jeg har store planer om å dra til en fattig landsy i Afrika og gi bort alle pengene mine, masse klær, skolebøker og leker. Det hadde vært et liv med virkelig mening, å se de små ansiktene som ikke har hat håp siden de ble født lyse opp i glede, trygghet og lykke. Hvor fantastisk ville det ikke vært å vite at du er skyld i den gleden?

    Det ble et veldig langt innlegg men det har faktisk litt mening.

    nigeriabarnhentevannnigeriadamebarn
    Fristet det ikke.. å gå 2 mil for å hente deg deilig skittent vann i en sprukket krukke så halvparten renner ut på vegen?

  • Publisert: 03.04.2009, 01:42
  • Kategori: My life
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits